tirsdag 17. august 2010

SLIK skal du si unnskyld

 Vedboden

På jobben i dag hadde vi rollespill - noe som jeg vanligvis ikke synes er så VELDIG morsomt. "Typisk lærere å måtte finne på sånt tull", tenker jeg når ledelser finner på slike øvelser. 



Rådgiver har et kurs for utvalgte elever som går over en viss periode, og elevene som deltar skal lære seg å bli litt flinkere til å takle ulike situasjoner som samfunnet krever. 

Uansett: For at vi lærere skal bedre forstå hva kurset handler om, så skulle vi altså i dag leke elever og utføre samme rollespill som elevene som deltar på kurset gjør. 


Vedbod og garasje

Jeg ble (selvfølgelig) plukket ut til å være først, sammen med en annen galning av en lærer. Vi to, pluss en annen lærer som også holder kurset, gikk ut på gangen, mens resten av gruppen ble igjen. Jeg fikk 4 oppgaver som jeg skulle utføre, og de var formulert sånn noenlunde slik:

1. Tenk høyt om du vil be om unnskyldning for det du har gjort galt. 
2. Tenk høyt om hvilken måte du vil be om unnskyldning på.
3. Tenkt høyt om tid og sted for unnskyldningen. 
4. Utfør.

Etter gjennomgang av disse fire instruksene gikk vi inn til de andre lærerne for å vise de øvelsen. 
Og slik begynte jeg: 

"Ååå. Lurer på om jeg skal si unnskyld for at jeg sa at Per var tjukk i går". (Kom ikke på noe annet!)
"Han er sikkert lei seg. Jeg mente ikke å såre han, og det var jo bare for gøy at jeg sa at han var tjukk".

(Per ser lei seg ut og stryker og kniper seg på magen...)

"Lurer på om jeg skal sende han en melding på Facebook og si at jeg er lei meg. Eller kanskje jeg skal sende han en melding? Nei, jeg må si det direkte til han slik at han forstår at jeg virkelig er lei meg for det jeg sa".

(Per ser fortsatt lei seg ut og stryker og kniper seg i flesket).

"Jeg vil si det til han når jeg møter han i gangen slik at det bare er oss to tilstede".

Jeg går bort til Per, og Per ser på meg.

"Du Per, jeg beklager for at jeg sa at du var tjukk i går. Jeg sa det bare på tull og jeg mente ingenting med det. Jeg håper at vi kan være venner igjen og at du kan tilgi meg for det jeg sa"

OG SÅ BLE VI VENNER IGJEN!


Så lett kan det gjøres, folkens. Øv deg foran speilet - så blir du en MESTER til å si unnskyld!!


Gudbevaremegvel for en hverdag vi lærere har...

:-) 



Nå skal jeg ut å gå meg en LANG tur slik at jeg ikke får høre i morgen hvor feit jeg har blitt!




7 kommentarer:

  1. Haha! Slike rollespill har jeg også vært med på, vel ikke helt likt da men noe i samme gaten... Noen ganger lurer jeg veldig på hvorfor vi driver med slikt;-)

    HErlige bilder fra hagen!

    God tirsdagskveld!

    SvarSlett
  2. Hehehe, helt enig med deg! Sånne rollespill kan være veldig meningsløse, men noen kan også være veldig bra:) Du var flink hvertfall :) Håper du har hatt en fin dag:)

    SvarSlett
  3. Takk, damer!

    Dagen har vært veldig bra. Det er gøy å dumme seg litt ut, og samtidig se at de andre gjør det:-)

    SvarSlett
  4. hei
    artig å finne bloggen din.
    og så interessant det du forteller! :)
    Learning by doing, ja.. :)
    Mye å ta med seg videre.

    Ha en strålende kveld
    hilsen Åpent hus

    SvarSlett
  5. En veldig fin oppfordring, en unnskyldning for mye kan aldri skade. Er vi like flinke til å si unnskyld som voksne? Har et inntrykk av at voksne ofte er veldig opptatt av at barn skal si unnskyld i hytt og pine (og også når det virkelig trengs!), mens vi kanskje ikke er like flinke når det kommer til en selv... noe å tenke på ga du meg iallefall:)

    SvarSlett
  6. Jeg hater!rollespill - men det er viktig å kunne be om unnskyldning. Men skuespillyrket er ikke noe for meg!
    Klem

    SvarSlett
  7. Herlig! Ha ha! En av grunnene til at jeg ikke ble lærer er alle disse dumme rollespillene man må gjennom. Men det funker sikkert for mange! Bra skrevet kjære du!

    Tingene mine har jeg funnet på diverse loppemarkeder, antikkmesser, skrotnissebutikker, revne hus, finn. no, ebay og familie:)

    ha en deilig kveld!

    SvarSlett